Forskning viser at vekten i stor grad styres av genene våre. Akkurat
som vi blir født med vår helt egen "koding" for øyefarge,
hårfarge og høyde fødes vi med ulik tendens for å legge på oss.
Det har blitt forsket på sammenhengen mellom gener og fedme i lang
tid. En av de tidligste studiene ble gjort ved Universitetet i
Michigan i 1952, der de studerte 81 tvillingpar. Tvillingenes fysiske
trekk ble målt og målingene inkluderte både fotlengde, livvidde,
underarmslengde og neselengde. Poenget med målingene var å avdekke
hvorvidt egenskapene var nedarvet fra foreldrene, altså det vi kaller
arvelighet. Undersøkelsen viste at de egenskapene med høyest
arvelighet var kroppsvekt og livvidde.
Det har siden blitt utført lignende studier på eneggede tvillinger.
Resultatene viser at eneggede tvillinger har svært lik vektutvikling,
uavhengig av om de har vokst opp sammen eller hver for seg. I dag
regner vi med at det genetiske bidraget er på mellom 40-70 %. Med
andre ord: genene du arver fra foreldrene dine kan ha stor betydning
for hvorvidt du utvikler fedme – eller ikke.
Hvis vekten vår virkelig styres av genene – hvorfor er det da et
større antall mennesker som lever med fedme i dag sammenlignet med for
hundre år siden? «Genetikk lader pistolen,» forklarer genetiker
Francis Collins, «men det er miljøet som trykker på avtrekkeren.»
Genene våre har ikke endret seg gjennom de siste hundre årene.
Faktisk har de vært stort sett uendret i de siste 50 000 årene. Det
som derimot har gjennomgått drastiske endringer, er miljøet vi lever
i. Enkelte av genene våre kan aktiveres av disse miljøendringene, noe
som fører til at enkelte av oss utvikler allergier, mens andre
opplever større risiko for fedme. Det er viktig å innse at vi i dag
lever i et helt annet miljø enn forfedrene våre, med andre typer
stress, mat og teknologi. Dette påvirker genene våre på en helt ny måte.
